I dag er det første skoledagen i Iran. Milioner av elever opplever skolen for første gang. Men fortsatt står det et problem med minoritetspårklige inbyggere i Iran. De har ikke lov å lese og skrive på sitt morsmål!
Den første skoledagen i Iran, da 6-åringen Mehran Rahimi, satt seg på skolebenken for første gang, følte han at det var noe som ikke fungerte i klassen. Han var bekymret for det som foregikk rundt seg. Mehran og medelevene sine følte seg ikke velkommen i klassen!
Mehran Rahimi var fra en landsbygd i Provinsen Aserbajdsjan i Iran. (viktig å ikke forveksle med Aserbajdsjan som er et land i sørlige delen av tidligere Sovjet Union), Der folk tilhørte folkeslaget Tyrkerne. Han bodde sammen med sin familie som snakket det uoffisielle språket aserbajdsjansk (tyrkisk) hjemme. Han hadde ingen peiling på det offisielle institusjonelle språket i Iran. Derfor, når læreren begynte å snakke persisk, skjønte han og de andre elevene ingen ting fordi det ikke var det samme språket de snakket hjemme. Til slutt tok Mehran til seg å spørre om hvorfor alle elevene måtte snakke persisk når alle elevene snakket aserbajdsjansk. Lille Mehran viste ikke at spørsmålet stilte kunne føre til en fare for familien hans. Derfor fikk Mehran flere ørefik allerede første skoledag.
Rundt klokka 11.00 i den samme dagen, fikk Said Rahimi faren en varseltelefon fra skolen der rektoren fortalte om sønnen hans som var en ”separatist”! Faren til Mehran ikke visste hva ordet betydde, og bare skjønte at situasjonen ikke var normal. Han skyndte seg til skolen, der sønnen hans satt gråtende på kontoret.
Lille Mehran fikk ikke svaret på spørsmålet sitt, men han hørte begrepet ”separatisme” for første gang. Han ble klapset hardt av rektoren. ”De som prøver å lære språket som ikke er vårt nasjonsspråk persisk, kjemper for å separere moderlandet vårt Iran” fikk Mehran og hans far vite.
--------------------------------------------------------
*Denne nyheten ble sensurert i landet fordi mediene ikke fikk lov til å skrive om saken, men utlandet reagerte aktivt på den.
Bilde: Klar Tale
Mehran Rahimi var fra en landsbygd i Provinsen Aserbajdsjan i Iran. (viktig å ikke forveksle med Aserbajdsjan som er et land i sørlige delen av tidligere Sovjet Union), Der folk tilhørte folkeslaget Tyrkerne. Han bodde sammen med sin familie som snakket det uoffisielle språket aserbajdsjansk (tyrkisk) hjemme. Han hadde ingen peiling på det offisielle institusjonelle språket i Iran. Derfor, når læreren begynte å snakke persisk, skjønte han og de andre elevene ingen ting fordi det ikke var det samme språket de snakket hjemme. Til slutt tok Mehran til seg å spørre om hvorfor alle elevene måtte snakke persisk når alle elevene snakket aserbajdsjansk. Lille Mehran viste ikke at spørsmålet stilte kunne føre til en fare for familien hans. Derfor fikk Mehran flere ørefik allerede første skoledag.
Rundt klokka 11.00 i den samme dagen, fikk Said Rahimi faren en varseltelefon fra skolen der rektoren fortalte om sønnen hans som var en ”separatist”! Faren til Mehran ikke visste hva ordet betydde, og bare skjønte at situasjonen ikke var normal. Han skyndte seg til skolen, der sønnen hans satt gråtende på kontoret.
Lille Mehran fikk ikke svaret på spørsmålet sitt, men han hørte begrepet ”separatisme” for første gang. Han ble klapset hardt av rektoren. ”De som prøver å lære språket som ikke er vårt nasjonsspråk persisk, kjemper for å separere moderlandet vårt Iran” fikk Mehran og hans far vite.
--------------------------------------------------------
*Denne nyheten ble sensurert i landet fordi mediene ikke fikk lov til å skrive om saken, men utlandet reagerte aktivt på den.
Bilde: Klar Tale
Hvem er de svilkledde i Iran som banker demonstranter på gatene, og som ikke blir håndtert av myndigheten? Hvem er de sivilekledde som bærer med seg pistol, batong, kniv og slår ned folk uten å bli stanset av politiet? De gasser i gatene for å skremme folk som har tenkt til å demonstrere. De kidnapper journalister og menneskerrettighetaktivister på gatene midt i lyse dagen. I går ble en av kvinneaktivistene, Shadi Sadr, kidnappet på samme måte. 
Siden 1979 etter revolusjonen brukte myndigheten i Iran frivillig islamistmilits, såkalte basiji kledd i sivil til å banke alle bevegelser som kunne true myndighetenes intresser. Det var en strategi der myndigheten prøvde å lure andre om at det var folk som selv var motstander med antirevolusjonære bevegelser. 
Nå folket i Iran hjelper de uoffentlige mediene til å identifisere flere av de svilkledde krefter.
Utenfor UD henger det flere titalls plakater, bilder og slagord. Brevet fra norskiranere har nettopp blitt mottatt utenfor utenriksdepartementet mandags ettermiddag. De, sammen med mange andre, har ønsker fra den norske regjerningen, blant annet å ikke anerkjenne Ahmadinejad som valgets vinner. Også nordmenn har tatt seg turen for å vise sin bekymring til det som foregår i Iran.
Mange ser spent på en uønskelig situasjon som nå har oppstått i Iran. Det begynte med misnøye med valgresultater men endte opp med brudd av menneskerettigheter, forklarer Elham Binai. Hun, som mange andre kvinner, deltar i demonstrasjonen for å vise hvor sterke man blir når man står sammen. "Det er viktig å få frem budskapet sitt og internett har nettopp gjort det mulig for mange til å kjempe imot stormaktene", sier Elham.
Midt inne i samlingen står en fortvilt kvinne. ”Jeg har familie som befinner seg i Theran. På sykehusene blir de sårede kidnappet om natten og ført bort fordi de regnes som terrorister. Ingen vet hvor de blir fraktet hen, noe som gjør hele situasjonen ganske frustrerende”. Taran (32) har , sammen med mange andre kvinner, tatt turen til UD for å representere ”Neda”, en sivil demonstrant som ble skutt og drept på åpen gate lørdag.
Ett minutt stillhet, kjente politikere og demonstranter viser sin respekt for hva som kanskje i den nærmeste fremtid blir fryktet som et blodbad. ”Ikke glem hva som skjedde i Bosnia og Darfur”, en kjent stemme. Mahmod Amiri Moghaddam kommer med et klart krav til den norske regjerningen; sette et krav til demokratisk styre, ikke anerkjenne det styret som er blitt valgt og gå sammen med andre land og samarbeide med FN, Amnesty og verdenssamfunnet. Det norske folk burde reagere, dette er ikke mennesker i et fjernt land men der i mot, vi lever i en globalisert verden og da kan man ikke lukke øynene, sier Mahmod Amiri Moghaddam Siden det er valg i år, burde det norske folk stille litt krav til stortingsrepresentantene og et klart svar om hva slags regjerningen vi ønsker skal håndtere en slik situasjon. 
-------------------------------------------
