Barnebok om å være annerledes
foto: Sylvia Green WoodKilde: Oslo (ANB-NTB):
I Mokhtar Barazeshs barnebok «Adoptivkyllingen og andungene» fortelles historien om andungene som tror adoptivsøsteren en kylling må være lik dem, og som begynner å mobbe henne.
I Mokhtar Barazeshs barnebok er det andungene som er slemme – og kyllingen den som er annerledes.
Publisert 05.12.2008 - 09:25 Oppdatert 05.12.2008 - 10:04
Tips en venn om denne saken
Skriv ut denne siden
Barazesh leste norske barnebøker for å lære språket da han kom til landet i 2001. Nå gir han ut barneboken «Adoptivkyllingen og andungene» – for å lære barn toleranse.
Handlingen foregår på en gård i Nord-Iran. Der bor andungene Mooli, Hooli og Sjamboli. Når andemor adopterer et kyllingegg, og Kakoli klekkes ut, begynner problemene. For andungene tror søsteren må ligne på dem, og begynner å mobbe henne så det nesten går galt.
– Jeg tenkte på å skrive en roman først, men følte at språket mitt ikke strakk til. Så jeg brukte kompetansen min – og stemmen min – til å skrive en barnebok. Der prøver jeg å si at vi må tolerere hverandre, fra begge sider. Barn er barn, de vil ha trygghet uansett hvor de er fra, sier Barazesh, som i dag er morsmålslærer for tospråklige barn ved skoler i Bærum og Røyken, til NTB.
Annerledes som barn
Historien han forteller er gammel. Barazesh (44) begynte å skrive som tiåring hjemme i Iran, og var inne på historien allerede da – med mange tegninger og dialoger som ligner dagens versjon.
– Som aserbajdsjaner i Iran var jeg annerledes alt i mitt eget hjemland. Hjemme snakket vi ett språk, mens vi på skolen måtte snakke persisk, sier Barazesh. Da han leste alle barnebøkene i sin tid, merket han seg at det var få «rare» navn, og at mange fortalte historier bare for å underholde.
– Det er bra om vi venner oss til å høre slike navn. Jeg skriver for å få barna til å tenke selv, og få sympati for kyllingen, og på den måten bruke litteraturen, sier Barazesh.
Han ler litt når vi spør om H.C. Andersen og hans «Den stygge andungen», og sier at han ikke helt husker hva han leste som barn, da han fant frem til karakterene.
– Jeg leste så mye. Kanskje, kanskje ikke? foreslår han og legger til:
– Handlingen la jeg til en gård i Nord-Iran, men dyrene er de samme som barn kjenner i Norge, for å vise at mye er likt også.
Til begge sider
Han har illustrert boken selv, og som medillustratør på «Adoptivkyllingen og andungene» står Soroush Barazesh oppført.
– Det er min brors sønn, han er syv og flink til å fantasere. Datteren min på 14 år, Sevda, har stått for tekstkorrekturen på norsk, sier Mokhtar Barazesh.
Som morsmålslærer underviser han barn fra Iran, Afghanistan, Tyrkia og Aserbajdsjan. Han er også politisk engasjert, og skriver iranske og aserbajdsjanske nettaviser om politikk og menneskerettigheter.
Han har også sin egen blogg kalt «Gjennom vinduet mitt», som han kaller et flerkulturelt nettblad på norsk, tyrkisk, aseri og persisk.
«Et flerkulturelt samfunn trenger flere vinduer. Gjennom dette vinduet kan vi snakke med hverandre og føre en dialog. Sant å si har jeg heller ikke hatt lov til å opprette et eget vindu. Jeg og de andre måtte se gjennom de bestemte vinduene som var lagt foran oss, og se den svart- hvite utsikten», skriver han der.
Når han nå barnebokdebuterer, kommer «Adoptivkyllingen og andungene» både på norsk og norsk-persisk.
– Også vi må lære å tolerere og integrere oss. Jeg snakker til begge sider, fastslår han. (ANB-NTB)
Kommentarer
I Mokhtar Barazeshs barnebok «Adoptivkyllingen og andungene» fortelles historien om andungene som tror adoptivsøsteren en kylling må være lik dem, og som begynner å mobbe henne.
I Mokhtar Barazeshs barnebok er det andungene som er slemme – og kyllingen den som er annerledes.
Publisert 05.12.2008 - 09:25 Oppdatert 05.12.2008 - 10:04
Tips en venn om denne saken
Skriv ut denne siden
Barazesh leste norske barnebøker for å lære språket da han kom til landet i 2001. Nå gir han ut barneboken «Adoptivkyllingen og andungene» – for å lære barn toleranse.
Handlingen foregår på en gård i Nord-Iran. Der bor andungene Mooli, Hooli og Sjamboli. Når andemor adopterer et kyllingegg, og Kakoli klekkes ut, begynner problemene. For andungene tror søsteren må ligne på dem, og begynner å mobbe henne så det nesten går galt.
– Jeg tenkte på å skrive en roman først, men følte at språket mitt ikke strakk til. Så jeg brukte kompetansen min – og stemmen min – til å skrive en barnebok. Der prøver jeg å si at vi må tolerere hverandre, fra begge sider. Barn er barn, de vil ha trygghet uansett hvor de er fra, sier Barazesh, som i dag er morsmålslærer for tospråklige barn ved skoler i Bærum og Røyken, til NTB.
Annerledes som barn
Historien han forteller er gammel. Barazesh (44) begynte å skrive som tiåring hjemme i Iran, og var inne på historien allerede da – med mange tegninger og dialoger som ligner dagens versjon.
– Som aserbajdsjaner i Iran var jeg annerledes alt i mitt eget hjemland. Hjemme snakket vi ett språk, mens vi på skolen måtte snakke persisk, sier Barazesh. Da han leste alle barnebøkene i sin tid, merket han seg at det var få «rare» navn, og at mange fortalte historier bare for å underholde.
– Det er bra om vi venner oss til å høre slike navn. Jeg skriver for å få barna til å tenke selv, og få sympati for kyllingen, og på den måten bruke litteraturen, sier Barazesh.
Han ler litt når vi spør om H.C. Andersen og hans «Den stygge andungen», og sier at han ikke helt husker hva han leste som barn, da han fant frem til karakterene.
– Jeg leste så mye. Kanskje, kanskje ikke? foreslår han og legger til:
– Handlingen la jeg til en gård i Nord-Iran, men dyrene er de samme som barn kjenner i Norge, for å vise at mye er likt også.
Til begge sider
Han har illustrert boken selv, og som medillustratør på «Adoptivkyllingen og andungene» står Soroush Barazesh oppført.
– Det er min brors sønn, han er syv og flink til å fantasere. Datteren min på 14 år, Sevda, har stått for tekstkorrekturen på norsk, sier Mokhtar Barazesh.
Som morsmålslærer underviser han barn fra Iran, Afghanistan, Tyrkia og Aserbajdsjan. Han er også politisk engasjert, og skriver iranske og aserbajdsjanske nettaviser om politikk og menneskerettigheter.
Han har også sin egen blogg kalt «Gjennom vinduet mitt», som han kaller et flerkulturelt nettblad på norsk, tyrkisk, aseri og persisk.
«Et flerkulturelt samfunn trenger flere vinduer. Gjennom dette vinduet kan vi snakke med hverandre og føre en dialog. Sant å si har jeg heller ikke hatt lov til å opprette et eget vindu. Jeg og de andre måtte se gjennom de bestemte vinduene som var lagt foran oss, og se den svart- hvite utsikten», skriver han der.
Når han nå barnebokdebuterer, kommer «Adoptivkyllingen og andungene» både på norsk og norsk-persisk.
– Også vi må lære å tolerere og integrere oss. Jeg snakker til begge sider, fastslår han. (ANB-NTB)
Kommentarer
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Takk at du kommentarer!