onsdag 24. mai 2017

Mine prosjekter

I det siste var jeg opptatt av med bare prosjektene mine. En av dem var Hagi – Magi, et persisk lærebokprosjekt som skulle leveres til et forlag for utgiving i april i fjor. Men jeg fikk aldri vite hva som skjedde at de stoppet med å fullføre prosjektet som utdannings direktoratet var bak dette. 
I tillegg til dette, fortsetter jeg med det iransk korsang-prosjektet en dag i uka i Drammen. Koret heter AVANO. og jeg jobber som dirigent

Jeg holdt på med et enda nye prosjek i skoleåret 2015- 2016. Det persiskskole- prosjektet, som tok mye tid av meg. Dette skulle hjelpe med til jeg starter en persisk skole i Drammen.  
(Jeg kommer til å skrive enda mer detaljer om disse prosjektene og aktivitetene etter hvert.)
***

 Men det som motiverer meg til å skrive alt dette, er det andre ting. Jeg tenkte å skrive om erfaringene og refleksjonene mine i forbindelse med arbeidet mitt. Det som har jeg opplevd og lært i løpet av disse årene med å jobbe som lærer eller morsmålslærer. Hvorfor ønsker jeg å fortelle disse her, jo, fordi fortsatt tror jeg at mine erfaringer kan hjelpe til å finne svar på mange spørsmål rundt oss i forbindelse med flyktningbarn.  Barn som blir født og vokser her så blir påvirket av ekstreme tanker og ideologier.
I går skjedde en stor tragedie i Manchester i England, hvor det hendte en selvmord terroraksjon i Manchester arena. 22 åring terrorist eksploderte seg og drepte cirka 22 sivile og uskyldige. Mer en 60 har også blitt skadet.  Det var veldig trist. Nesten alle mediene i to dagene gikk på å fokusere på tragedien.  
Nå snakker alle i det sosiale mediene om de blinde terroraksjonene som pågår av ekstreme muslimer i Europa.

Mange, til og med jeg selv lurer på om hvordan kan det være mulig at barn som er født og oppvokst her i Europa, kommer til å dyrke hat inn i seg, og stå imot sitt eget samfunnets verdiger og mennesker. Hvordan kan skje at de blir påvirket av ekstremisme som har opphav i religionen Islam? Hva er det de lærer for at de bestemmer seg dermed å risikere på livet sitt og havne seg i en helvetet.  Jeg er ikke forsker, men kanskje som en debatter kan jeg åpne en vinkel til å lyse på det som foregår i mørke sider av disse ungenes private liv.   


Jeg skal prøve å skrive med fordomsfritt ord og uttrykk, slikt at blir det en kilde for andres forsøk. 

tirsdag 7. juni 2016

Iran på skolen vår


Uke 22 elevene på 7. trinn ved skolen vår hadde forestillinger med sine prosjekter.  Prosjektet het land i verden, der elevene skulle velge ut et land, så begynne å undersøke og skrive fakta om det.  Iran var også hadde blitt utvalg av en gruppe. Elevene i Iran- gruppe tok kontakt med meg og spurte om hjemlandet mitt. Selv om dette var interessant for meg, samtidig var det ikke helt enkelt å svare på. Spesielt på norske elever. 
En del spørsmål dreide seg om historie, klima, kjente steder i landet, mens de andre dreide seg om kultur, politikk, styresystemet, og nasjonaldag i Iran, eller befolkninger, mat osv. 

Det vanskeligste var det spørsmålet om nasjonaldagen i Iran. Jeg som en person ikke feirer nasjonaldagen i Iran i hele tatt. Jeg feiret aldri den dagen som nasjonaldag. For jeg ikke anerkjenner den dagen hvor islamisme tok makten over Shahen i Iran i 1979. For meg er den offentlige nasjonaldagen en svart dag. En mørke dag for iranere. Men dette er ikke let å formidle for barn i 7. trinn: At hvordan skal jeg fortelle dem om diktatur i Iran.  At hvordan skal jeg si til dem at hva sharia-loven betyr. At hva er en revolusjon som gjorde at islamisme tok lande som gissel for seg og ødela for alle. At kvinner ikke har lov til å sykle, til å gå på fotballstadioner i landet og til og med velge sine klær. 


Hva kunne jeg hjelpe til?

 Jeg skrev en VELKOMMEN plakat på persisk.
Fredag på Iran-stasjon var det mange på besøk.  
 Enda interessant var at elevene hadde laget Quiz om Iran. Men meste spørsmålene handlet om Shahen i Iran.




 De som vant quizen fikk premiere og den var Qorme Sabzi som er en tradisjonelt mat i Iran. 


søndag 15. mai 2016

Nye stemmer






I dag tenkte jeg å skrive litt om et av mine andre prosjekter: Koret Avano som har vært et av de prosjektene jeg har satset så mye i de siste fire årene fram til nå.

Februar 2012
Avano er et sammensatt ord der AVA står for stemme og NO kan stå for både Norge og ny på persisk: Avano= Ny stemme ... 
Koret Avano er stiftet i februars 2012 og med dette ville jeg samle folk med iransk bakgrunn som var interesserte i å skape et vennlig og kulturelt miljø for å utøve sang og musikk. Senere i et intervju med UTROP en flerkulturell avis sier jeg: «Vi ønsker å vise de positive sidene ved vår kultur som ofte ikke kommer frem i samfunnet". 

Første møteplass 
I begynnelsen av prosjektet klarte jeg å verve 4-5 deltakere. For å organisere oss bedre åpnet jeg en lukket Face book side og meldte medlemmene inn. Nå var det enklere  å kommunisere, informere , gi beskjeder til hverandre, dele oppgaver som skal øves osv. 

Vi øvde inn sanger hjemme hos medlemmene våre i blant. Men etter en stund oppvokste vi veldig rask og fikk flere fantastiske musikere. Nå, gikk det ikke lenger å øve hjemme i stua. Vi trengte enda større lokal for å øve onkelig. Da fikk en av medlemmene våre et enkelt rom på sitt eget arbeidsplass for øving. Dette var i et lokal ved en barnehage i Åssiden, mars 2012. 

torsdag 5. mai 2016

Det anbefales å lese denne boken

Jeg er litt opptatt av å forbedre mine lese- og skriveferdigheter med å øke lesemotivasjonen. Derfor har jeg begynt å lese noen bøker som kan hjelpe meg i dette tilfellet.
En pingles dagbok – kan være en av de seriebøkene som gjør det verdt å holde på med lesing. Det anbefales for utlendinger som vil forbedre norsk.
«En pingles dagbok er bøker til å le HØYT av! Fantastisk treffsikre og morsomme tegninger, og episodiske, korte kapitler….» skriver forlaget Gyldendal om de bøkene.
Jeg har lest tre av dem og nå holder jeg på med å lese den fjerde. 4 av dem: Hundedager. Bøkene er skrevet av Jeff Kinney.  

 Det anbefales....

En pingles dagbok 1

lørdag 26. september 2015

Hvisker en ....

Noen ganger vet jeg ikke helt om hvor jeg skal begynne eller om hvor jeg skal slutte. Jeg vet ikke helt om hvor jeg står eller om hvor jeg skal.
Jeg aner ikke om det er livet som kommer etter meg, eller det er jeg som rusler etter livet.
Jeg titter gjennom vinduet mitt… Det gamle vinduet som lever i mine drømmer. Eller kanskje det er jeg som lener meg på vinduets drømmer.  Det gamle vinduet som ingen vet om det er jeg som skapte dette, eller omvendt. Uansett det er vinduet mitt som hjelper meg til at jeg ser rundt meg litt bedre. At jeg finner meg litt bedre …Og jeg ser meg og livet som flørter sammen. Jeg ser tiden som kommer og passerer fort.
Nå… føler jeg at det har blitt kaldere. Høsten banker på døra. Dagene blir kortere og nettene blir lange. Jeg titter gjennom vinduet mitt. Det er trærne som har forandret seg i farger. Oransje overtar grønne i blant naturen, foran øyene mine.  Og jeg husker at selv oransje er ikke min greie, men det er en del av virkeligheten i naturen. Uansett.  
Jeg spør meg: Hva kan jeg gjøre for at jeg ser enda bedre? For at jeg blir sett enda bedre?
-          Øv deg mer å lese. Øv deg mer å skrive. Øv deg mer å lære…. 
     Hører jeg en som hvisker i mitt øre.

-         «Språk er makt, min kjære venn!» hvisker vinduet mitt… 

mandag 4. mai 2015

Lenge siden

Det var lenge siden sist har jeg vært her ... Lenge lenge siden. Jeg hadde gått fra meg selv og hadde mistet nøkkelen til å komme inn...
Nå har jeg funnet nøkkelen, men huset er ukjent for meg. 

Mine prosjekter

I det siste var jeg opptatt av med bare prosjektene mine. En av dem var Hagi – Magi, et persisk lærebokprosjekt som skulle leveres til et ...