Hvisker en ....
Noen ganger vet jeg ikke helt om hvor jeg skal begynne
eller om hvor jeg skal slutte. Jeg vet ikke helt om hvor jeg står eller om hvor
jeg skal.
Jeg aner ikke om det er livet som kommer etter meg, eller det er jeg som rusler etter livet.
Jeg aner ikke om det er livet som kommer etter meg, eller det er jeg som rusler etter livet.
Jeg titter gjennom vinduet mitt… Det gamle vinduet
som lever i mine drømmer. Eller kanskje det er jeg som lener meg på vinduets
drømmer. Det gamle vinduet som ingen vet
om det er jeg som skapte dette, eller omvendt. Uansett det er vinduet mitt som hjelper meg til at jeg ser rundt meg litt bedre. At jeg finner
meg litt bedre …Og jeg ser meg og livet som flørter sammen. Jeg ser tiden som
kommer og passerer fort.
Nå… føler jeg at det har blitt kaldere. Høsten banker
på døra. Dagene blir kortere og nettene blir lange. Jeg titter gjennom vinduet
mitt. Det er trærne som har forandret seg i farger. Oransje overtar grønne i
blant naturen, foran øyene mine. Og jeg
husker at selv oransje er ikke min greie, men det er en del av virkeligheten i
naturen. Uansett.
Jeg spør meg: Hva kan jeg gjøre for at jeg ser enda
bedre? For at jeg blir sett enda bedre?
- Øv deg mer å lese. Øv deg mer å skrive. Øv deg mer å lære….
Hører jeg en som hvisker i mitt øre.
- «Språk er makt, min kjære venn!» hvisker vinduet
mitt…
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Takk at du kommentarer!