Hvisker en ....

Noen ganger vet jeg ikke helt om hvor jeg skal begynne eller om hvor jeg skal slutte. Jeg vet ikke helt om hvor jeg står eller om hvor jeg skal.
Jeg aner ikke om det er livet som kommer etter meg, eller det er jeg som rusler etter livet.

Jeg titter gjennom vinduet mitt… Det gamle vinduet som lever i mine drømmer. Eller kanskje det er jeg som lener meg på vinduets drømmer.  Det gamle vinduet som ingen vet om det er jeg som skapte dette, eller omvendt. Uansett det er vinduet mitt som hjelper meg til at jeg ser rundt meg litt bedre. At jeg finner meg litt bedre …Og jeg ser meg og livet som flørter sammen. Jeg ser tiden som kommer og passerer fort.

Nå… føler jeg at det har blitt kaldere. Høsten banker på døra. Dagene blir kortere og nettene blir lange. Jeg titter gjennom vinduet mitt. Det er trærne som har forandret seg i farger. Oransje overtar grønne i blant naturen, foran øyene mine.  Og jeg husker at selv oransje er ikke min greie, men det er en del av virkeligheten i naturen. Uansett.  

Jeg spør meg: Hva kan jeg gjøre for at jeg ser enda bedre? For at jeg blir sett enda bedre?

-          Øv deg mer å lese. Øv deg mer å skrive. Øv deg mer å lære…. 

     Hører jeg en som hvisker i mitt øre.

-         «Språk er makt, min kjære venn!» hvisker vinduet mitt…