Mine prosjekter

I det siste var jeg opptatt av med bare prosjektene mine. En av dem var Hagi – Magi, et persisk lærebokprosjekt som skulle leveres til et forlag for utgiving i april i fjor. Men jeg fikk aldri vite hva som skjedde at de stoppet med å fullføre prosjektet som utdannings direktoratet var bak dette. 
I tillegg til dette, fortsetter jeg med det iransk korsang-prosjektet en dag i uka i Drammen. Koret heter AVANO. og jeg jobber som dirigent. 

Jeg holdt på med et enda nye prosjek i skoleåret 2015- 2016. Det persiskskole- prosjektet, som tok mye tid av meg. Dette skulle hjelpe med til jeg starter en persisk skole i Drammen.  

(Jeg kommer til å skrive enda mer detaljer om disse prosjektene og aktivitetene etter hvert.)

***

 Men det som motiverer meg til å skrive alt dette, er det andre ting. Jeg tenkte å skrive om erfaringene og refleksjonene mine i forbindelse med arbeidet mitt. Det som har jeg opplevd og lært i løpet av disse årene med å jobbe som lærer eller morsmålslærer. Hvorfor ønsker jeg å fortelle disse her, jo, fordi fortsatt tror jeg at mine erfaringer kan hjelpe til å finne svar på mange spørsmål rundt oss i forbindelse med flyktningbarn.  Barn som blir født og vokser her så blir påvirket av ekstreme tanker og ideologier.
I går skjedde en stor tragedie i Manchester i England, hvor det hendte en selvmord terroraksjon i Manchester arena. 22 åring terrorist eksploderte seg og drepte cirka 22 sivile og uskyldige. Mer en 60 har også blitt skadet.  Det var veldig trist. Nesten alle mediene i to dagene gikk på å fokusere på tragedien.  

Nå snakker alle i det sosiale mediene om de blinde terroraksjonene som pågår av ekstreme muslimer i Europa.

Mange, til og med jeg selv lurer på om hvordan kan det være mulig at barn som er født og oppvokst her i Europa, kommer til å dyrke hat inn i seg, og stå imot sitt eget samfunnets verdiger og mennesker. Hvordan kan skje at de blir påvirket av ekstremisme som har opphav i religionen Islam? Hva er det de lærer for at de bestemmer seg dermed å risikere på livet sitt og havne seg i en helvetet.  Jeg er ikke forsker, men kanskje som en debatter kan jeg åpne en vinkel til å lyse på det som foregår i mørke sider av disse ungenes private liv.   

Jeg skal prøve å skrive med fordomsfritt ord og uttrykk, slikt at blir det en kilde for andres forsøk.