Den lille svarte fisken, en rørende barnebok av Samad Behrangi
En gripende og rørende barnebok
”ماهی سیاه کوچولو»” (Mahi siahe kocholoo) ”Den lille svarte fisken” er en barnebok fra Iran. Boken er oversatt til norsk og illustrert av Gunvor Sannerholt i 2003. Den er oversatt til flere språk og er også prisbelønnet i noen land.
Den lille svarte fisken er skrevet av Samad Behrangi (1939- 1968) som er en kjent navn blant iranske forfattere. Han har skrevet flere barnebøker som fikk ”politiske stempler” hos fattige barn i den udemokratiske situasjonen i Iran den gangen. Samad Behrangi jobbet som en tospråklig- lærer i den tospråklige provinsen Aserbajdsjan i Iran. Derfor oppfattet han at en stor del av barna i Aserbajdsjan (viktig å ikke forveksle med Aserbajdsjan som selv er et land i tidligere Sovjet Union), skjønner ikke offentlige språket persisk. Han skrev noen bøker på morsmålet til de barna (aserbajdsjansk) men han fikk ikke lov til å gi dem ut.
Den lille svarte fisken er en av de barnebøkene som er preget av intelligente ideer. Boken gir råd til barna om at de skal prøve å tenke på verden ut i fra de rammene de lever i. Den gangen ble boken rammet av sensur. Fordi myndigheten i Iran mente at budskapet i boken frister barn til ”å holde opprør mot disiplinene” i samfunnet.
Hva boken handler om:
"Det var en gang en liten svart fisk som levde sammen med mammaen sin i en liten bekk …". Slik starter fortellingen om den nysgjerrige lille fisken som vil ut i verden for å se hva so
m befinner seg utenfor deres egen lille bekk. En dag sier fisken til moren sin at disse evinnelige svømmeturene kjeder ham. Han ville vite hva som foregår ute i den store verdenen.
Men moren nekter ham:
- Denne bekken har naturligvis verken noen begynnelse eller ende! Det er som det er.
- Men Mamma, da, tenker fisken.
- Er det ikke slik at alt har en ende? Natten ender, dagen ender, ukene, månedene, året, sier den lille fisken til mammaen sin.
Denne diskusjonen mellom moren og lillefisken blir alvorligere slikt at naboene blander seg i diskusjonen. (Typisk østlige samfunnsgreier) De er enige i det som mor sier til den svarte fisken.
- Verden er her hvor vi er, og det er dette som er livet!, sier naboen.
Men lille fisken godtar ikke det de voksne påstår, og vil åpne øynene sine til en annen verden og skal gjøre oppgjør med ”det stillestående livet i bekken”.
- Jeg vil ikke bare leve uten mål og mening fra den ene dagen til den andre. Til sist er jeg blitt like gammel som dere og så er jeg fremdeles den samme dumme fisken…” sier lille fisken til naboen. Han blir utsatt for stort press fra alle de andre fiskene i bekken, men behovet for å vite mer om verden og bli kjent med andre levesett er for stort.
Budskapet: Tørre å stå mot de dumme tradisjonene
Med dette vil Samad Behrangi lære barn i det tradisjonelle og religiøse samfunnet at de må tørre å prøve nye ting og stå mot uvitenhet og de dumme tradisjonene. Dette var naturligvis ikke enkelt for en forfatter å si slikt den gangen (dette gjelder fortsatt den dag i dag). Derfor ble han forfulgt av politiet på grunn av de ”farlige tankene” som de mente sto bak setningene hans.
I fortsettelsen av fortellingen leser vi at fisken klarer å komme seg ut i fra bekken. ”På veien mot det store havet støter han på mange farer og fremmede skapninger, men han treffer også dyr som vil hjelpe ham i hans prosjekt om å utforske verden. Han hjelper også andre fisker som har blitt fanget av fiskespisende fugler tilbake til livet. Men hvordan det går med ham selv, det får vi ikke vite …”
Anbefales bruk av lærerne på skolen
Det kan være nyttig å bruke boken av lærerne i timene på skolen. Det er en stor behov for både norske barn og barn med innvandre bakgrunn å bli kjent med barnelitteratur fra andr steder i verden. I en del av fortellingen når fisken møter farer, snakker han med seg selv slik:
”Døden kan lett innhente meg nå. Men så lenge jeg kan leve, er det ikke riktig av meg å gå ham i møte. Den dagen kommer helt sikkert, da jeg kommer til å stå ansikt til ansikt med ham. Men det er ikke viktig. Det som er viktig, er hva mitt liv eller min død betyr for andres liv”.
”Slik ønsker forfatteren med denne boken å gi et håp til verdens barn. Et håp om at verden kan være et sted med mening og rettferdighet og gode liv.”
Boken avslutter slik:
Den lille svarte fisken er skrevet av Samad Behrangi (1939- 1968) som er en kjent navn blant iranske forfattere. Han har skrevet flere barnebøker som fikk ”politiske stempler” hos fattige barn i den udemokratiske situasjonen i Iran den gangen. Samad Behrangi jobbet som en tospråklig- lærer i den tospråklige provinsen Aserbajdsjan i Iran. Derfor oppfattet han at en stor del av barna i Aserbajdsjan (viktig å ikke forveksle med Aserbajdsjan som selv er et land i tidligere Sovjet Union), skjønner ikke offentlige språket persisk. Han skrev noen bøker på morsmålet til de barna (aserbajdsjansk) men han fikk ikke lov til å gi dem ut.
Den lille svarte fisken er en av de barnebøkene som er preget av intelligente ideer. Boken gir råd til barna om at de skal prøve å tenke på verden ut i fra de rammene de lever i. Den gangen ble boken rammet av sensur. Fordi myndigheten i Iran mente at budskapet i boken frister barn til ”å holde opprør mot disiplinene” i samfunnet.
Hva boken handler om:
"Det var en gang en liten svart fisk som levde sammen med mammaen sin i en liten bekk …". Slik starter fortellingen om den nysgjerrige lille fisken som vil ut i verden for å se hva so
m befinner seg utenfor deres egen lille bekk. En dag sier fisken til moren sin at disse evinnelige svømmeturene kjeder ham. Han ville vite hva som foregår ute i den store verdenen.Men moren nekter ham:
- Denne bekken har naturligvis verken noen begynnelse eller ende! Det er som det er.
- Men Mamma, da, tenker fisken.
- Er det ikke slik at alt har en ende? Natten ender, dagen ender, ukene, månedene, året, sier den lille fisken til mammaen sin.
Denne diskusjonen mellom moren og lillefisken blir alvorligere slikt at naboene blander seg i diskusjonen. (Typisk østlige samfunnsgreier) De er enige i det som mor sier til den svarte fisken.
- Verden er her hvor vi er, og det er dette som er livet!, sier naboen.
Men lille fisken godtar ikke det de voksne påstår, og vil åpne øynene sine til en annen verden og skal gjøre oppgjør med ”det stillestående livet i bekken”.
- Jeg vil ikke bare leve uten mål og mening fra den ene dagen til den andre. Til sist er jeg blitt like gammel som dere og så er jeg fremdeles den samme dumme fisken…” sier lille fisken til naboen. Han blir utsatt for stort press fra alle de andre fiskene i bekken, men behovet for å vite mer om verden og bli kjent med andre levesett er for stort.
Budskapet: Tørre å stå mot de dumme tradisjonene
Med dette vil Samad Behrangi lære barn i det tradisjonelle og religiøse samfunnet at de må tørre å prøve nye ting og stå mot uvitenhet og de dumme tradisjonene. Dette var naturligvis ikke enkelt for en forfatter å si slikt den gangen (dette gjelder fortsatt den dag i dag). Derfor ble han forfulgt av politiet på grunn av de ”farlige tankene” som de mente sto bak setningene hans.
I fortsettelsen av fortellingen leser vi at fisken klarer å komme seg ut i fra bekken. ”På veien mot det store havet støter han på mange farer og fremmede skapninger, men han treffer også dyr som vil hjelpe ham i hans prosjekt om å utforske verden. Han hjelper også andre fisker som har blitt fanget av fiskespisende fugler tilbake til livet. Men hvordan det går med ham selv, det får vi ikke vite …”
Anbefales bruk av lærerne på skolen
Det kan være nyttig å bruke boken av lærerne i timene på skolen. Det er en stor behov for både norske barn og barn med innvandre bakgrunn å bli kjent med barnelitteratur fra andr steder i verden. I en del av fortellingen når fisken møter farer, snakker han med seg selv slik:
”Døden kan lett innhente meg nå. Men så lenge jeg kan leve, er det ikke riktig av meg å gå ham i møte. Den dagen kommer helt sikkert, da jeg kommer til å stå ansikt til ansikt med ham. Men det er ikke viktig. Det som er viktig, er hva mitt liv eller min død betyr for andres liv”.
”Slik ønsker forfatteren med denne boken å gi et håp til verdens barn. Et håp om at verden kan være et sted med mening og rettferdighet og gode liv.”
Boken avslutter slik:
Den gamle fisken h
adde avsluttet eventyret. ”Nå er det leggetid!” Sa hun til de tolv tusen barna og barnebarna sine.
”Men Bestemor, du har ikke fortalt oss hvordan det gikk med den bittelille fisken!”
”Det skal jeg fortelle i morgen kveld. Nå må dere sove. God natt! ”
Elleve tusen ni hundre og nittini små fisker sa ”God natt” og gikk og la seg. Bestemoren sovnet også. Men en liten, rød fisk klarte ikke å sovne, hvor mye han enn prøvde. Hele natten lang, helt til morgengry, tenkte han bare på havet.”
Og jeg må innrømme at da jeg selv leste boken som tolv åring, var jeg også en av de fiskene som tenkte på det store havet.
_____________________________________
adde avsluttet eventyret. ”Nå er det leggetid!” Sa hun til de tolv tusen barna og barnebarna sine.”Men Bestemor, du har ikke fortalt oss hvordan det gikk med den bittelille fisken!”
”Det skal jeg fortelle i morgen kveld. Nå må dere sove. God natt! ”
Elleve tusen ni hundre og nittini små fisker sa ”God natt” og gikk og la seg. Bestemoren sovnet også. Men en liten, rød fisk klarte ikke å sovne, hvor mye han enn prøvde. Hele natten lang, helt til morgengry, tenkte han bare på havet.”
Og jeg må innrømme at da jeg selv leste boken som tolv åring, var jeg også en av de fiskene som tenkte på det store havet.
_____________________________________
Lenker:
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Takk at du kommentarer!