Åpent brev til norske journalister

Det er en lykke for meg å kunne jobbe som journalist i et fritt land, og det er gledelig å kunne benytte seg av den demokratiske nåde i dette samfunnet. Men det betyr ikke at vi skal lukke øynene våre for det som skjer med journalister i andre steder i verden.
En journalist som i dag er i fare er Akbar Ganji fra Iran. Han har han sultestreiket i glattcelle i over 60 dager, og er nå overført til sykehus. Ingen, selv ikke advokaten hans, får lov til å møte ham.
Hver dag ber Ganjis familie om hjelp til å redde hans liv. I et brev som er sendt til FN og menneskerettighetsorganisasjoner ønsker Ganjis kone hjelp.
For kort tid siden sa Nobelprisvinneren Shirin Ebadi, som er Ganjis advokat, i et intervju med Voice of America at Ganjis situasjon er bekymringsfull. Etter tre henvendelser til fengselet og sykehuset uten å få møte klienten sin, ba Ebadi alle menneskerettighetsaktivister om å komme med protester mot Irans myndigheter.
Mange kjenner Akbar Ganji. Tidligere har han avslørt ”eminenser” som sto bak seriedrap på opposisjonelle og intellektuelle som ønsket en forandring i Iran. Ganji ble tiltalt i revolusjonsretten i Tehran, anklaget for å ha ”satt statens sikkerhet i fare” ved at han sammen med 16 andre deltok på en konferanse om Iran som ble arrangert i Tyskland i april 2000.
Etter at Ganji hadde sultestreiket i 19 dager, fikk han permisjon en uke før presidentvalget i Iran. Under permisjonen ga han mange intervjuer med iranske og utenlandske nyhetsbyråer. Han snakket om ”valgshowet”, og ba om at presidentvalget måtte boikottes. ”Tiden er inne for at iranere skal forandre styresettet på en fredelig måte,” sa han.
Både EUs og USAs utenrikspolitiske talsmenn, til og med Georg W Bush, har offisielt bedt om at myndighetene i Iran må sette fri den modige journalisten. Myndighetene venter på at Ganji skal angre sine ord og handlinger. Men han nekter å skrive angrebrevet.
Til sist har Ganjis kone fått lov til å møte ektemannen sin, og hun lyktes å få ut et brev fra ham. I dette har Ganji skrevet: ”Hvis jeg dør i fengsel eller sykehus, er de ansvarlige den øverste religiøse lederen Ayatollah Khamenei og rettsdommeren Mortazavi. Sistnevnte er
mistenkt for å ha drept den iransk-kanadiske journalisten Zahra Kazemi.

Kjære journalister
Må det bli en krig i Iran som i Afghanistan og Irak før vi hører stemmene derfra? Skal vi ikke heller benytte den demokratiske prosess i verden for støtte demokratiske aktivister og presse myndighetene til å respektere menneskerettighetene og sette fri politiske fanger uten betingelser? I morgen kan det være for sent.

10.08.2005
Mokhtar Barazesh,
Frilandsjournalist i Røyken og Hurum avis