Aserbajdsjanere og første skoledagen i Iran
I dag er det første skoledagen i Iran. Milioner av elever opplever skolen for første gang. Men fortsatt står det et problem med minoritetspårklige inbyggere i Iran. De har ikke lov å lese og skrive på sitt morsmål!
Den første skoledagen i Iran, da 6-åringen Mehran Rahimi, satt seg på skolebenken for første gang, følte han at det var noe som ikke fungerte i klassen. Han var bekymret for det som foregikk rundt seg. Mehran og medelevene sine følte seg ikke velkommen i klassen!
Mehran Rahimi var fra en landsbygd i Provinsen Aserbajdsjan i Iran. (viktig å ikke forveksle med Aserbajdsjan som er et land i sørlige delen av tidligere Sovjet Union), Der folk tilhørte folkeslaget Tyrkerne. Han bodde sammen med sin familie som snakket det uoffisielle språket aserbajdsjansk (tyrkisk) hjemme. Han hadde ingen peiling på det offisielle institusjonelle språket i Iran. Derfor, når læreren begynte å snakke persisk, skjønte han og de andre elevene ingen ting fordi det ikke var det samme språket de snakket hjemme. Til slutt tok Mehran til seg å spørre om hvorfor alle elevene måtte snakke persisk når alle elevene snakket aserbajdsjansk. Lille Mehran viste ikke at spørsmålet stilte kunne føre til en fare for familien hans. Derfor fikk Mehran flere ørefik allerede første skoledag.
Rundt klokka 11.00 i den samme dagen, fikk Said Rahimi faren en varseltelefon fra skolen der rektoren fortalte om sønnen hans som var en ”separatist”! Faren til Mehran ikke visste hva ordet betydde, og bare skjønte at situasjonen ikke var normal. Han skyndte seg til skolen, der sønnen hans satt gråtende på kontoret.
Lille Mehran fikk ikke svaret på spørsmålet sitt, men han hørte begrepet ”separatisme” for første gang. Han ble klapset hardt av rektoren. ”De som prøver å lære språket som ikke er vårt nasjonsspråk persisk, kjemper for å separere moderlandet vårt Iran” fikk Mehran og hans far vite.
--------------------------------------------------------
*Denne nyheten ble sensurert i landet fordi mediene ikke fikk lov til å skrive om saken, men utlandet reagerte aktivt på den.
Bilde: Klar Tale
Mehran Rahimi var fra en landsbygd i Provinsen Aserbajdsjan i Iran. (viktig å ikke forveksle med Aserbajdsjan som er et land i sørlige delen av tidligere Sovjet Union), Der folk tilhørte folkeslaget Tyrkerne. Han bodde sammen med sin familie som snakket det uoffisielle språket aserbajdsjansk (tyrkisk) hjemme. Han hadde ingen peiling på det offisielle institusjonelle språket i Iran. Derfor, når læreren begynte å snakke persisk, skjønte han og de andre elevene ingen ting fordi det ikke var det samme språket de snakket hjemme. Til slutt tok Mehran til seg å spørre om hvorfor alle elevene måtte snakke persisk når alle elevene snakket aserbajdsjansk. Lille Mehran viste ikke at spørsmålet stilte kunne føre til en fare for familien hans. Derfor fikk Mehran flere ørefik allerede første skoledag.
Rundt klokka 11.00 i den samme dagen, fikk Said Rahimi faren en varseltelefon fra skolen der rektoren fortalte om sønnen hans som var en ”separatist”! Faren til Mehran ikke visste hva ordet betydde, og bare skjønte at situasjonen ikke var normal. Han skyndte seg til skolen, der sønnen hans satt gråtende på kontoret.
Lille Mehran fikk ikke svaret på spørsmålet sitt, men han hørte begrepet ”separatisme” for første gang. Han ble klapset hardt av rektoren. ”De som prøver å lære språket som ikke er vårt nasjonsspråk persisk, kjemper for å separere moderlandet vårt Iran” fikk Mehran og hans far vite.
--------------------------------------------------------
*Denne nyheten ble sensurert i landet fordi mediene ikke fikk lov til å skrive om saken, men utlandet reagerte aktivt på den.
Bilde: Klar Tale
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Takk at du kommentarer!