Hva er Norooz?

En gammel iransk sagn forteller at da Gud skapte verden, var det vår. Derfor feirer iranere nyttår den 21. mars. Dette er første dag i årets første måned (Færværdin) i følge den gamle iranske kalenderen som iranerne fortsatt bruker. Det er vår. Samtidig med iranere feirer også kurdere og afghanere denne dagen som nyttårsdag. I Aserbajdsjan feires dagen som "bayram"(id) og ikke nyttårsdag.
De har lært at når våren kommer, forsvinner alt hat og det kommer bare gode ting og kjærlighet. De  mener at alle bør kaste bort vonde følelser og dele fred og kjærlighet med hverandre. Dette er veldig viktig for dem.
Den iranske nyttårsfeiringen kalles No-Rooz og det betyr den nye dagen. Dette er også en hellig høytid for alle. Før våren kommer, forbereder de alt for nyttår.
De vasker og pynter huset sitt, sår hvetekorn, bønner og andre belg- frukter inne i skåler eller dype tallerkener. Dette skal spire og minne om våren som er på vei.
Den siste tirsdagen i det gamle året har de en seremoni som begynner ved solnedgang. Først tenner man sju bål på gårdsplassen. Deretter hopper alle gjennom flammene mens de synger ”Å hellige ild, fjern den gamle, gule, farge fra mitt ansikt og gi meg en ny rød farge”.

Etter revelusjon i Iran, sermonien ble forbodt fordi myndiheten mente sermonien har ingen ting med Islam å gjøre.
Til nyttårsfesten dekker de et spesielt bord med 7 ting som begynner med bokstaven S. Hver av tingene har en egen betydning. De kaller det Hæft-Sin (sju S).
De setter også på bordet gullfisk, speil og kokte egg som er malt med forskjellige farger. Hele familien pynter seg med sine fineste klær.

Ved Tæhvil-e- Sal (overgangen fra det gamle året til det nye året) samles familie ved bordet. De gratulerer hverandre og ber om at alle må få et godt år.
Fra den første til den trettende dagen i det nye året har alle barna fri fra skolen. Det er veldig morsomt og hyggelig for barna fordi de har lov til å spise forskjellige søtsaker og godterier. Men det aller viktigste for dem er å få gaver. De voksne har også en uke fri. Da har alle tid til å besøke hverandre og kose seg sammen med slektninger og venner
Den 13.dag som kalles Sizde-Bedær har de en spesiell seremoni. Da drar de ut i naturen fra morgen til ettermiddag.

De tar med seg det hvetekornet som de sådde før nyttår og kaster det ut i rennende vann. Når de gjør dette, håper de at deres drømmer skal gå i oppfyllelse.
En annen skikk er at jenter binder sammen noen grønne planter med håp om å bli gift i året som kommer.

Alle er glad og er opptatt med å synge, danse og kose seg. Det er viktig å vite at denne tradisjonen ikke bare er fra Iran. Andre land og nasjoner feirer også noen av disse dagene. For e.k.s Aserbajdsjan, Kurdistan, Afghanistan, Tajikestan. Gergizestan og en del av Tyrkia også.