Språksituasjon i Iran

Et gammelt norsk ordtak sier at man ikke skal løfte mer enn man kan holde. Men noen ganger blir man tvunget til å gjøre dette. Særlig når det gjelder språklige områder. Det finnes dessverre veldig få kilder og referanser om verdens språkhistorie i norske nettsider. Et av de språkene er Iransk språk. Mange av mine norske venner og kollegaer spør meg om mitt språk. De lurer på hvordan det går an for meg å snkakke aseri når jeg kommer fra Iran. Egentlig var den også en av mine Høgskole-arbeidsoppgaver. Derfor tenkte jeg ”enn må løfte” uansett. Ved hjelp og veiledning av Høgskolelektor Bjørg Karin Ringen skrev jeg artikkelen for å svare på noen av de spørsmålene. Denne er en oversikt over Iransk språk og språksituajsonen i Iran.
Mokhtar Barazesh

En historisk sett presentasjon av språksituasjon i Iran

Olaf Hetland skriver: ”Iran er et av de eldste kulturområdene i verden, og her har mektige riker og høykulturer siden oldtiden vekslet med perioder med oppløsning og invasjoner”( Cappelen historie / artikkel).

Iran er det offisielle navnet på landet som ligger øst for Eufrat og Tigris. Før 1925 årene kalte i vesten landet for Persia. ”Navnet Persia kommer opprinnelig fra navnet på provinsen Fars (og tidligere Pars) i det sørlige Iran” (Fakta om Iran- iran. no). I dag er Fars, navnet på et fylke i Iran. Det er i det samme området som Akamenidene (eller Parsa) bosatte seg i. Ledelsen av Akamenes (700 år f.kr.) etablerte et lokalstyre der Persepolis var hovedstaden. Det er den samme byen som ble brent ned av Aleksander den store i 331 år f.kr.”Det var Herodot (gresk historiker- født 484 f.kr., død ca 425 f.kr.) som først brukte betegnelsen Persia” (Fakta om Iran- iran. no).

Perspolis i Iran som ble brent ned av Aleksander den store

Språket i den gamle Iran
Parserne greide å ekspandere det lokale styret til et dynasti med ledelse av Kyros II den store, (ca 546 f.Kr) og han ”erobret mektige kongeriker som Lydia, Lilleasia, Babylonia, Syria og nesten alle kongedømmene it Østen og i Midtøsten” (fakta om Iran- iran. no). Nå bestod landet Persia av forskjellige etniske folkegrupper som snakket sine språk i det lokale samfunnet. Derfor er det vanskelig å nevne et historisk sett offisielt språk i landet. Språkforskerne mente at det språket som Parterne brukte, var parti eller parsi som var ”bestefaren til språket farsi” som snakkes i Iran i dag. De kalte dette språket for gammelpersisk eller gammeliransk.

Utviklingen av det gamle iranske språk
I boken ”Persisk for videregående skole ” som ble skrevet av den svensk-iranske morsmålslærere i Sverige, blir de iranske språkene delt inn i ”en østlig og en vestlig grupper”. Hver av de gruppene har utviklet seg i tre prosesser med navnene nedenfor:
1. De gamle iranske språkene (for 4000- 2500 år siden) Avesta eller avestisk, er et av de som ble snakket i Øst-Iran eller Sentral-Asia.
2- De mellom iranske språkene (for 2500- 1500 år siden): for eksempel Kharazmi (som blir snakket i dagens Afghanistan og Turkmenistan) og Pahlavi eller parti som ble brukt for første gang som statlig og administrasjonsspråk i det iranske kongelige i Sassaidenes dynasti i 224 år.
3- De nye iranske språkene (for 1500 år siden til og med nå) for eksempel: Pasjto (et av de offisielle språkene i Afghanistan), kurdisk, gilekisk, mazandari, taleshisk, baluchisk.

Språkgreiner i det iranske språkene
”Det iranske språk er en del av den indo-iranske språkgruppe, som er den store østlige grein av indoeuropeiske språk” (Wikipedia). ”Dermed har den samme tilhørighet som norsk i motsetning til for eksempel tyrkisk og aserbajdsjansk og arabisk.” (kurdistan.no)

Figuren kilde: farsi.se

Iran, araberne og språket
På 800-tallet okkuperte araberne Iran, og i løpet av 200 år ble alle Iranere muslimer. Iranerne hadde en annen religion enn Islam som het Zaratost, (Zorosastrisme).
Aserbajdsjanerne i nordvest Iran aksepterte ikke Islam og de begynte å krige og stå i mot Halife i Baghdad med ledelsen av en forkjemper som het Babak Khoramdin (795- 834). Men etter hvert ble araberne seiret over khoramdinere av den arabiske stat i år 838. Så spredte Islam seg over hele landet Iran.

Babak Khoramdin
Etter den perioden, ble språket arabisk brukt ved de offisielle og offentlige stedene i landet. Mange bøker og offentlige dokumenter ble skrevet på arabisk. Med andre ord var denne perioden nedgangstid for det persiske språket. En iransk forfatter Mahmoud Dowlatabadi (*) skrev i boken sin som het ”Språkhistorie for persisk”: ”I følge historiske kilder og bevissthet var det forbudt å snakke et annet språk enn arabisk i 200 år.” Fra denne perioden kjenner vi mange iranske filosofer og leger som har valgt å skrive bøkene sine på arabisk, istedenfor på persisk. Derfor oppfatter verden dem som arabere og ikke iranere. Avicenna (980- 1037), som var filosof og lege er en av dem. ”Hans filosofi og lære var pensum på flere europeiske universiteter helt fram til 1800-tallet”.(Wikipedia)

Avicenna
Religion og språk i 15. århundre i Iran
Som sagt ”Iran har aldri i løpet av 5000 år, tilhørt et spesielt etnisk språkgruppe eller en folkegruppe. De forskjellige etniske grupper levde sammen” (Masud Entezar/persisk artikkel/ 2008) under et tak. For 500 år siden ble det umulig å snakke om Iran som et enhetlig land. Det var forurolighet i hele landet. Borgerkriger og grensekriger truet landet. Forskjellige grupper slåss mot hverandre og om makten. Situasjonen var veldig i kritisk i regionen. Osmanene /ottomanene (i nåværende Tyrkia) var sterke og hersket over hele Midtøsten og de arabiske landene. De ville herske over Iran også. Dermed dukket Safavidene opp et aserbajdsjansk sterkt dynasti (1502-1736) i Aserbajdsjan og erobret ”et territorium som strakte seg fra Herat til Bagdad.”( fakta om Iran- iran. no) Den eneste felleskapen som kunne holde landet sammen mot den ”store fienden” osmanene, var religionen Islam. Men osmanene hadde også samme religionen. Derfor for å vinne over dem i krigen, gjorde Safavidene offisielle Sjia-Islam i Iran i motsetning til sunni- Islam i Tyrkia. Dette var et viktig hendelse for at aserbajdsjanere forsøkte å endre historiens linje i Iran.
I denne perioden oppstår det litt endringer på de språklige forholdene i Iran. Selv om landet hadde opplevd mongolske og tatarske og etterpå tyrkernes invasjoner (13. århundre), ble persisk delvis administrasjonsspråk igjen. Men Safavidene var aserbajdsjanere og derfor brukte de språket aseri på det statlige nivået. Safavidenes konge Sjah Ismail (1487-1524) var selv en aserbajdsjansk dikter, derfor fikk aserbajdsjansk språk også en litterær status i denne perioden. De kjente filosofer og diktere som Emadin Nasimi (1369-1417) ]UNICCO erklærte året 1973 Nasimi’s år- Wikipedia/ aserbajdsjansk [ Mohammed Fizuli (1494- 1556) begynte å skrive dikt på tyrkisk og aserbajdsjansk språk. Samtidig ble det aserbajdsjanske språket brukt som militærspråk.
Så vi kan si at i de årene var det tre språk som ble brukt:
1- Aserbajdsjansk- militærspråk og kongeligspråk
2- Persisk: administrasjonsspråk i det offentlige brev og papirer
3- Arabisk: vitenskap språk, skolespråk

Språksituasjonen i Iran siden 18 - 19 år hundre
Uten å kjenne den politiske situasjonen i Iran, er det umulig å forstå språksituasjonen i landet. Derfor må jeg nevne noen situasjoner som har hatt stor betydning for språkets forhold i det iranske samfunnet.
I 1813 klarte Tsar-Russland gjennom en krig med iranerne å overvinne kong Fatali-Qajar. Så ble Aserbajdsjan sammen med tolv andre territorier i det Kaspiske hav området innlemmet i Russland gjennom en fredsavtale som het Gulistan- traktaten i 1813 og Turkmantsjaj-traktaten i 1828. Med dette ble Aserbajdsjan delt i to. Nord-Aserbajdsjan ble liggende i Russland og Sør Aserbajdsjan ble fortsatt en del av Iran.
I starten av 19. århundre ble dette en fordel for aserbajdsjanske intelligentene i Iran. Felles språk i Tabriz (Sør-Aserbajdsjan i Iran), Baku(Nord- Aserbajdsjan i Russland) og Istanbul bidro til kunnskapsutvikling og å holde politiske kontakter. I denne perioden stod de byene sentrum for reformistiske bevegelser i regionen. Istanbul var preget av de moderne tanker fra Europa og Baku var i tett kontakt med russiske revolusjonære ideer. Alt var klart når det kom avisen Molla- Nasraddin i 1906. Avisen hadde et sekulært og ironistisk innhold. De moderne og demokratiske tankene fikk god oppmerksomhet hos avisens lesere. Den gangen var opplaget 5000 eksemplarer og dette var en suksess. Derfor er det forståelig hvordan aserbajdsjanere med ledelse av Sattar_Khan (1868-1914) forholdet seg gjennom den iranske konstitusjonelle revolusjonen som fratok godseiere og presteskap regjerings funksjonell.

Sattar Khan en av lederne til den iranske konstitusjonelle revelusjonen som åpnet landet til modernismen

Olaf Hetland sier om dette: ”Det brøt ut opprør i flere byer. En nasjonalforsamling møttes og vedtok en grunnlov som skulle gjøre Iran til en moderne, demokratisk stat.”(Det moderne Iran tar form/Cappelen historie / artikkel)

Språksituasjon i samtids Iran
Det offisielle språket i Iran er persisk. Det har det vært siden 1925 da Reza_Pahlavi (1877-1944) med hjelp av Britene kom til makten gjennom et militærkupp. Han ”gjorde seg til militærdiktator i Iran, og i 1925 lot han seg utrope til sjah (keiser).

Reza Pahlavi

Riza hadde klare mål: Iran skulle moderniseres - for enhver pris]…[ Enhver motstand ble knust med rå kraft, ]…[. Dessuten var Riza nasjonalist. Han dyrket drømmer om det gamle førislamske Perserriket og førte i stigende grad en antiislamsk politikk…” (Det moderne Iran tar form / Cappelen historie / artikkel) Derfor fikk persisk en høy status i landet, og alle de andre språkene ble forbudt. Aviser og bøker ble bare gitt ut på persisk.

Persisk eller parsi/farsi er det samme språket som ”inneholder et stort element av arabiske lånord og skrives med modifisert arabisk skrift.” (Persisk språk- Universitet i Oslo )”Persisk tales av over 50 millioner og er]også[ offisielt språk i Iran, Afghanistan, og Tadsjikistan (Persisk språk- Universitet i Oslo ).
Men Iran er et fleretnisk land og det finnes flere språk og nasjoner. Noen språkforskere mener at å snakke om persisk som majoritetsspråk i Iran ikke er aktuell. Men gjennom 80 år har myndighetene i landet satset på at det bare finnes en nasjon og et språk i Iran, og det er persisk og perserne. I løpet av de årene, hadde ikke myndighetene respekt og tok ikke hensyn til de andre språkene i Iran, fordi de mente at de andre språkene i Iran var en dialekt av persisk!
· ”I 1945 forsøkte lokale politikere i Sør Aserbajdsjan (Tabriz) og Kurdistan (Mahabad) å få sitt eget lokalstyre.” (Mokhtar Barazesh/ artikkel/ Nimrooz/ avis i London/ 2005/ persisk) De gjorde språkene aseri og kurdisk offisielle. De ble undervist på skoler. Tehrans regime godkjente ikke lokalestyrene og erklærte krig mot dem. Etter et år, i 1946, i en blodig krig tapte de lokale statene og begge språkene ble forbudt igjen.
· Etter den islamistiske revolusjonen i Iran (1979) blåste det midlertidig en frisk vind. Det kom ut mange aviser og bøker på kurdisk og aseri og andre minoritetsspråk i Iran. Men det var en kort periode. I 1983 hadde vi nesten ingen lokale aviser eller bøker på et andre språk enn persisk. I dag er situasjonen for minoritetsspråklige enda verre.

Minoriteter og holdninger til språk

I følge Statistisksentralbyrå i Iran i 2006, er befolkningsantallet i Iran
70,427, 846. Men statistikken viser ingen informasjon om etnisk tilhørighet. Mange mener at grunnen til det er fordi myndighetene i Iran nekter å anerkjenne rettighetene til andre etniske grupper enn …

Fakhte Zamani lederen for ”Foreningen for forsvar av aserbajdsjanske Politiske fanger” omtalte i en tale i FNs Høy Kommissær for menneskerettigheter at ” The Persian language has been imposed on the majority-non-Persian population since 1925, the year of Reza Shah’s takeover of political power and establishment of Pahlavi Dynasty. Ever since then, Farsi has been elevated to the status of Iran’s only official language. It is the only language of instruction, education, and government in a country which is one of the most diverse, multicultural and multi-lingual countries of the world. ( Fakhteh Zamanis/ tale 15. December 2008 )

Etter over 80 år med assimilering har det blitt vanskelig å stole på offentlige rapporter og statistikk i Iran:

Persisk talende 51%
Aserbajdsjaner 24%
Gilaner og mazandraner 8%
Kurder 7%
Tyrkmener 2%
Lor 2%
Baluch 2%
Araber 3%
Andre 2%

Men uoffentlige rapporter viser at persisk ikke er majoritetsspråk i Iran.
(http://www.ethnologue.com/show_country.asp?name=Iran )

I Iran behersker nesten alle minoriteter minst to språk. Det er forskjellige holdninger fra minoritet til minoritet. For eksempel satser kurderne mye på språk og identitet. Men Nord Iran hvor det snakkes gilaki, snakker unger ofte persisk med hverandre. Det er litt vanskelig å snakke om dette, men andre språk har ofte ikke samme status som persisk. Persisk er et felles og offentlig språk derfor er det ikke viktig for persisktalende å lære andre språk.

-----------------------------------------
Litteratur liste:
- Wikipedia
-http://www.farsi.se/Gy_boken/index.htm (persisk)
http://www.kurdistan.no/1006562808
https://www.mypersianforum.com/showthread.php?t=25741 (persisk)
http://aryaadib.blogfa.com/cat-1.aspx (persiske språk og litteratur/ Adib/ på persisk)
http://www.voanews.com/uspolicy/archive/2006-09/2006-09-21-voa1.cfm?CFID=82527236&CFTOKEN=59027275 (engelsk)
http://historie.cappelen.no/fagforum/iran.html
* Av denne forfatteren har Den tomme plassen etter Soluch blitt oversatt til norsk. is translated into Norwegian ( av N. Zandjani. Oslo, Solum forlag 2008.)