For deg som skal lese boka mi
For å kunne lese ”Den innbilte fristelse til lykke” og skjønne det som foregår i handlingen bedre, er du i nødt til å ha litt kjennskap og forståelse til situasjonen i et land som Iran. Kjennskap trengs, for å tro på det du leser, og forståelse, for at du kan bli med i noen detaljer i fortellingen som er uklart og kanskje meningsløst for deg som er født og vokst opp i et demokratisk land som Norge. For eksempel er det helt vanlig og normalt for deg å ha et forhold med partneren din og møte ham eller henne på gata, på en restaurant eller på en klubb, men det samme kan være en stor utfordring for millioner av ungdommer i Iran. De kan bli tatt og straffet for det. Eller når du leser i teksten at:
”Når vi skulle spille i bryllup, var far alltid bekymret, og fikk ikke sove før jeg kom hjem igjen. – Vær forsiktig, sa han da vi dro ”kan høres helt meningsløst ut for deg som tenker på hvorfor det skal være farlig for en musiker å spille på en fest! Men du må vite at i følge sharia - loven i Iran, er det å spille levende musikk som frister folk til å danse forbudt og du risikerer å bli pisket.
Med denne innledningen vil jeg ikke ta en politisk standpunk, men gi en oversikt over situasjonen i Iran som kan hjelpe deg å komme inn i fortellingen i boken. Derfor er det viktig for deg å vite at:
Etter revolusjonen i Iran i 1979, kom det et religiøs regime til makten og tok kontroll over hele systemet. Så tidlig, forsvant den lille politiske friheten som var midlertidig og av det revolusjonære vilkåret. Aserbajdsjanere, kurderne, tyrkmanere og andre etniske folkeslag som trodde at de med revolusjonen kunne finne veien til deres drømmer, kristne, bahai, armene og andre religiøse grupper ble slått ned av de nye myndighetene med en gang. Mange av de opposisjonelle lederne i organisasjoner og aktivister, – kalt nåværende anti-revolusjonære krefter – ble kidnappet eller pågrepet i gatene, slått ned, fengslet og henrettet. Eller så måtte mange av dem flykte fra landet.
Deretter kom krigen Iran- Irak. (1980-1988) I følge den øverste lederen Ayatollah Khomeini var den krigen en ”rikelighet og overflod” for landet (les prestestyret)! Fordi i tillegg til å slå politiske motstandere, kunne mullaene tenke seg å kjempe for å fjerne alle de ”vestlige avgudsbildene” fra folkets tradisjon, kultur og tankesett som de mente var kjennetegnet systemet slik det var før revolusjonen, på Sjahens tid.
Under krigen fikk myndighetene i Iran en suksess for å hindre alt som hadde et tilsnitt av vesten, og det som de mente var fienden til den islamistiske ideologiens grunnlag, og farlig for de unge og samfunnet. I virkeligheten ville mullaene bare garantere sin seier over landet. Derfor begynte staten med propaganda, lureri og religiøse slagord, sammen med det frivillige organiserte basidj- militæret og pasdarne i Sepah (revolusjonsgarden), å ta full kontroll over folkets liv, til og med det vi kaller privatliv. Nå hadde tiden kommet for ”kulturrevolusjonen” som var kopi av den kinesiske modellen. Likevel var det en forskjell på ideologibaserte retninger mellom de to nevnte eksemplarene. Iran skulle ha hatt en islamistisk modell istedenfor den kommunistiske i Kina.
I den svarte tiden, begynte mullaene og deres tilhengere å plage folk og undersøke hva de drev med i privatlivet, hva de hørte på utenlandsk radio, hva slags musikk de likte, hva slags TV- kanaler de så på i hjemmet; hva de spiste og drakk, hvordan ungene kledde seg ute og til og med hjemme, om jentene brukte de obligatirisk hijaben eller ikke, osv. De innførte uvitenhet, overtro og sorg som en verdi i samfunnet. Det kan kanskje være vanskelig for dere å tro, men i Iran er det sørgetid og det er forbudt å feste eller spille musikk i tre arabiske måneder (Moharram, Safar og Ramadan). De spredde også spionasje i mellom folket. I den perioden – og til og med nå – kunne naboen ringe til politiet eller revolusjonsgarden og si for eksempel at naboen festet med haram musikk. Enda verre var det om de rapporterte at noen spilte levende musikk i nabolaget.
Med et ord ble alt, alle underholdende aktiviteter forbudt i det offentlige. Mullaene prøvde å eie folkets alt, men i private sammenhenger fungerte det ikke som den skulle.
”Den innbilte fristelse til lykke” ble skrevet under den samme situasjonen og tidsgangpunk: under sensur, tyranni, undertrykkelse, den gangen som de nye og moderne kommunikasjonsmidler (mail, sms og melding) ikke eksisterte. Boken er bare et lite innblikk i sannheten. Som skjønnlitteratur, har historiene ikke til oppgave å belyse det som skjer rundt fortelleren. Den vil heller ikke fordømme det som er uriktig og støtte det rette. Det er du som skal finne ut og gripe meningene gjennom hendelsene og dialogene. Det er du som skal reise med hovedpersonene og følge med på tragedien de møter. ”Den innbilte fristelse til lykke” er en ekte og original historie, der du blir fristet til å oppleve den fristelsen for lykke i en annen situasjon og verden, hvor de unge ikke har lov til å forelske seg i hverandre og blir nødt til å møte kjæresten sin i skjul. Det er du som setter deg i den situasjonen og sympatiserer med hovedpersonene som savner lykken og vil prøve å finne den gjennom alle mulige - og umulige muligheter.
”Den innbilte fristelse til lykke” er historien til dem som vil være seg selv, eller prøver å være seg selv. De som har glemt sine store drømmer om fremtiden. De som vil la følelsene sine blomstre med kjærlighet i den svarte situasjonen.
Der du møter mange som er opptatt av det som hindrer dem i å oppnå sine ønsker. Noen av fortellingene har kanskje spesielle språk og tankegang. Leseren burde bygge en bru mellom hovedpersonenes tanker og sammenligne dem med virkeligheten i et land som Iran.
Fortellingene har et kritisk synspunkt til folk rundt seg, samfunnet og politikken. Det sies ikke direkte, kanskje på grunn av at den skjulte meningen skal hjelpe "forfatteren" til å beskytte seg mot det som kan vente på ham i straffeloven. Selv om jeg visste veldig godt at det er umulig å gi ut boken i mitt hjemland.
Selv om noe av handlingene kan være ukjent for deg, kan du relatere deg til de menneskelige handlingene. Du vet helt sikkert hvordan kjærlighet, ønske, håp, savn lykke eller hat, håpløshet og ulykkelighet føles eller smakes. Du har jo truffet mange innvandrere i nærheten av deg i ditt land, og kanskje spørsmålet ”hvorfor de forlater landet sitt” har plaget deg. Kanskje ”Den innbilte fristelsen til lykke” kan gi deg et svar, et svar som er et spørsmål i seg selv.
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Takk at du kommentarer!