Ikke klar til å skaffe fred men klar for å utføre sensur

Forrige uke fikk Afghanistan stor oppmerksomhet i norske medier. Etter drapet på journalisten Carsten Thomassen i Kabul, startet SV Afghanistan-debatten på nytt. SV’ere er mot Norges deltakelse i krigen i Afghanistan. De mener at det ikke finnes noen militære løsninger i Afghanistan, bare en humanitær og politisk løsning.

Denne uken kom filmen Drageløperen på norske kinoer. I filmen får man et innblikk i politiske hendelser i Afghanistan som spilte viktige roller i landet siden okkupasjon og krig. Drageløperen skulle egentlig komme på kino i desember 2007, men grunnen til sen sendelse er litt komplisert. Jeg leste i en iransk nettavis at det ville spare tid til de fire små skuespillerne. De måtte flytte fra landet fordi de allerede hadde blitt truet for kidnapping og drap.

Drageløperen er basert på en bok som er skrevet av Khalid Hosseini med samme navn. Det som er merkelig er at den ble forbudt i afghanske kinoer. Sjefen til en afghansk filmbedrift Latif Ahmadi utrykte til BBC at Kulturdepartementet i Afghanistan bestemte seg for å ikke vise filmen i landet.

Det som var mest sjokkerende av alt, var nyheten om den afghanske journalisten som ble dømt til døden. I følge norske aviser, er Parvez Kambakhsh dømt til døden for å ha distribuert en avis hentet fra internett som brøt med islam, ifølge en afghansk dommerpanel.
23 åringen har vært i fengsel siden oktober 2007.

Jeg vet ikke hvem som sitter i dommerpanelet i den ikke-oppdaterte og umoderne rett systemet i Afghanistan, men det er merkelig at de har offisielle muligheter til å fange en journalist og sette ham i fengsel, og etter en mistenkelig rettprosess som endte med å dømme han til døden. Etter alt dette betyr det at de er mektige og organiserte.
Slike organisasjoner kan umulig jobbe gratis. De får sikkert lønn og støtte fra regjeringen. Det betyr at en del av budsjettene til Mr. Hamid Karzay blir brukt til slike organisasjoner som ikke er i samsvar med menneskerettighetens disipliner.
Utgangspunktet i diskusjonen min er ikke de fundamentalistene som sitter i dommerpanelet. Jeg er forbauset over presidenten Hamid Karzay som har opprettet en regjering med penger og støtte av vestlige land med hensikt til å skaffe demokrati og fred i Afghanistan. Spørsmålet er hvorfor staten belønner disse organisasjonene, selv om de vet hva pengene går til.
Jeg begynner å lure på om Karzay har lite kjennskap til nysgjerrige folk og medier siden han før i tiden levde i de vestlige landene. Mediene spør hvis den kraftløse staten ikke kan utføre kampen mot de brutale- og mot menneskerettighetens -organisasjoner, så hvordan kan de garantere at pengene skal brukes på fattige folk og sulte barn og ikke slike organisasjoner?

Bildene: Nettaviser

Siste bilde: Det er cirka 200 afghanere som demonstrerte i Kabul i protest mot dødsdommen mot journalisten Parvez Kambakhsh som anklages for blasfemi.