Paradoksal tilstand mellom et kyss og forlatelse!

Etter min mening, så er den vestlige verden like merkelig og paradoksal som den østlige verden. Noen ganger så oppstår det noen hendelser som jeg ikke kan kombinere med de positive inntrykkene jeg har fått av det norske samfunnet.
*
Forrige måned var jeg i Nederland. Jeg så noen passerende biler på gata som jeg ikke fikk med meg hva var.
Først lurte jeg på om det kanskje var trafikkvakter, men det stemte ikke. Etter at spurte jeg om det, fikk jeg vite at de var dyreambulanser!
Jeg må innrømme at dette var helt nytt og interessant for meg. Jeg har aldri sett eller hørt om dyreambulanser i Norge eller noen land. ”Jo, du kan ringe de når kjæledyret ditt blir
akutt syk”, sa kameraten min.
Jeg satt og lurte på; hvor vi østlige stod når det gjaldt vår peiling om verdens utvikling. Jeg ble stolt av å leve i årstiden vi lever i nå! - Der dyrene får slike tilbyd!
Etter at jeg søkte om det på internett, fant jeg ut at det også finnes dyreambulanser i Norge! (På opptaket ser dere at kjendis dyrlegen True Mostue kysser og pleier hunden.













se på filmen her
*
Men i en varm ettermiddag i august var folk og benyttet seg av varmen fra solen i Sofiebergparken i Oslo, byen som jeg kaller mitt hjem, skjer det noe som blir kjent som Ali Farah- saken.
Hvor en eller to ambulansesjåfører nekter å ta med seg den hardt skadde norsk- somaliske til sykehuset.
Et av vitnene ble sjokkert etter å ha hørt ”en jævla gris!” fra en av ambulansesjåførene, mens de forlot Ali som hadde slått bakhodet i bakken og var blodig i ansiktet. Jeg vil ikke ”jakte” på ambulansesjåføren og kollegaen hans, eller å blande de sammen med de mange andre ambulansesjåførene som er flinke på jobben sin, men jeg skal si at dette er vondt. Derfor prøver jeg å sammenlikne de to handlingene.